King Harald V of Norway delivered his New Year Speech at 7.00 pm local time from the Royal Palace in Oslo on radio and television.

New Year Speech History

King Haakon VII gave his Christmas greetings on 24 December, especially during World War II, to help boost morale back home whilst he was in exile.

His son, Olav V’s gave his first New Year Address on 31 December 1944 whilst in London, as Crown Prince, and every year since he ascended the Norwegian throne in 1957.

King Harald continued this tradition during his reign from 1991 to the present day.

Transcript (Norwegian)

Vi alle bærer noe dyrebart inni oss som bare er vårt. Det er et kompass som ingen kan ta fra oss – og som rommer vår medmenneskelighet.

I Salomos Ordspråk står det:
«Bevar ditt hjerte framfor alt du bevarer, for livet går ut fra det.»

Så hvordan bevarer vi hjertet vårt?
Vi gjør det ved å være vennlige mot hverandre.
Ved å føre en respektfull samtale på tross av uenighet.
Ved å løfte andre frem.

Vi bevarer det også når vi gjenkjenner et medmenneske i en fremmed.
For da innser vi at vi deler det mest sentrale:
Å være menneske på jorden.

Jeg tror det er viktig å huske på at hver enkelt har en mulighet – hver dag – til å påvirke både vår egen og andres følelse av verdi og livsglede.
For hver og en av oss betyr noe.

Til dem som tenker at ingen bryr seg om hva jeg gjør fra eller til, vil jeg si:
Akkurat ditt smil kan gjøre en forskjell for et menneske du møter på gaten.
Akkurat ditt vennlige ord kan skape en bedre dag for en annen.
Og akkurat din omtanke kan utløse nye gode handlinger.

Forfatteren Johan Falkberget skriver: «For hver gang et menneske tar et skritt opp mot lyset, skjer noe uhørt stort. Nye stjerner blir tent. Hjelpestjerner. Det blir lettere å ta skrittet neste gang.»

Så kjenner vi alle så inderlig vel både de lyse og de mørke kreftene. Vi bærer begge i oss – og vi ser dem stadig i spill i samfunnet og verden vi er en del av. Skal det beste i oss vinne frem, krever det aktiv handling:

Ved å bidra til at alle som ønsker felleskap, blir inkludert.
Ved å ta til motmæle mot nedbrytende tale.
Ved å stå opp for mennesker, saker og verdier vi setter høyt.

Slik styrker vi samfunnet vårt. Slik bevarer vi samfunnets hjerte.

Jeg har lyst til å løfte frem alle dem som gjør en innsats vi lett tar for gitt – men som bidrar til at vi kan ha et fellesskap med stor grad av tillit til hverandre:

Dere som står i tjeneste for Norge i andre land.
Alle helsearbeidere som gjør sitt ytterste for å gi god og omsorgsfull pleie.
Alle lærere som hver dag går til arbeidet sitt med både tanke, øye og hjerte for den enkelte elev.
Alle servicearbeidere som bestreber seg på faglig og vennlig betjening.

I likhet med mange andre yrkesgrupper skaper dere en opplevelse av at de aller fleste yter sitt beste og vil hverandre vel – gjennom utallige daglige menneskemøter på ulike arenaer.

Vi bidrar også til å styrke samfunnet vårt ved å engasjere oss i det som betyr noe for oss – så lokalsamfunn og verdifull kulturarv ikke går tapt.

Det handler om de tusener av kvinner og menn rundt i hele landet som sørger for at barn og unge kan glede seg over fritidsaktiviteter – omgitt av venner og trygge voksne.

Det handler også om alle de unge menneskene som skaper noe på hjemstedene sine – så både by og land holdes levende.

Og det handler om alle dem som bidrar til å formidle kulturskatten vår. Den skal vi kjenne, verne om og bringe videre.

Gjennom kunnskap om både vår egen og andres kultur og religion kan vi lettere erkjenne hva vi mennesker har felles – på tvers av ulikhet.

Denne arven rommer mye som forener oss – selv om uttrykkene er forskjellige. Det tror jeg er noe de aller fleste av oss søker etter. For vi vil jo møtes, vi mennesker. Vi trenger hverandre.

Vi trenger hverandre også når forskjellene mellom oss virker store. I møte med andre lærer vi mer om oss selv. Vi trenger å brynes på hverandre.

Norge er tuftet på evnen til å inngå kompromisser. Ved å diskutere oss frem til noe vi kan samles om, legger vi fundamentet for gode samfunn. Betydningen av denne evnen ser vi også ute i verden – ikke minst når nasjoner skal samarbeide om å verne naturen og redde kloden. Kompromisser inngår vi daglig – i familien, i skolegården, på jobb og i politikken.

Det å kunne leve godt sammen på tross av forskjeller og uenighet, er kanskje noe av det aller viktigste å bevare. Både i våre nære relasjoner, i Norge og i verden.

Vi har god grunn til å være stolte og takknemlige for alt vi har. Vi ser med en viss uro på utviklingstrekk i land som ligger nær oss. Midt i dette er Norge fremdeles et land der vi kan ytre oss, tro, mene – og viktigst av alt: ha vår frihet i behold.

Disse dyrekjøpte verdiene er felleseie som alle i landet vårt skal ha del i. Dette fundamentet må vi sammen styrke for at vi ikke skal miste oss selv og hverandre – men kjenne at vi er ett folk, at vi er ett land.

Dette er nasjonens hjerte – som livet her i landet vårt går ut fra.

***

Ved overgangen til et nytt år dveler vi gjerne ved både gleder, savn og håp. Mange bærer på noe uoppgjort. Enten det gjelder i forholdet til andre mennesker eller til noe vi har opplevd.

Av og til er det for vanskelig å forsones og finne fred. Men når det er mulig, kan forsoning ha en forløsende kraft.

Tenk om vi alle kunne kjenne litt ekstra etter om vi kan klare å løfte vekk noen av byrdene våre. Om vi kan klare å gjøre opp med oss selv og hverandre – der det er mulig.

Som voksne har vi et særlig ansvar for måten vi omgås hverandre på. Barn og unge lærer av det voksne gjør og sier. Det er vi som gjennom vår adferd formidler hva som er greit. Derfor må vi oppføre oss ordentlig mot hverandre.

Vi må snakke om og til hverandre på en måte som vi ønsker at barna våre skal ta med seg videre gjennom livet. Da må vi av og til tenke oss godt om.

På denne kvelden kunne jeg ønske meg et felles nyttårsforsett for oss alle:
At vi i året som kommer skal møte hverandre med vennlighet.

Hvis vi sammen ønsker oss et samfunn preget av respekt på tross av uenighet, av åpenhet fremfor frykt, av varme heller enn avstand – ja så klarer vi det.

Slik bevarer vi også vårt hjerte – som selve livet går ut fra – og som gjør oss til den vi er.

Godt nytt år!

English Translation

We all carry something precious inside us that is just ours. It is a compass that no one can take from us – and which holds our humanity.

 In the Word of Solomon it says:
“Keep your heart above all you preserve, for life is based on it.”

So how do we keep our heart?
We do this by being friendly to each other.
By conducting a respectful conversation despite disagreement.
By lifting others forward.

We also preserve it when we recognize a fellow human being in a stranger.
For then we realize that we share the most central:
Being human on earth.

I think it’s important to keep in mind that each one has an opportunity – every day – to influence both our own and others’ sense of value and joy of life.
For each one of us matters.

To those who think that no one cares about what I do from or to, I would say:
Just your smile can make a difference to a person you meet on the street.
Just your kind word can create a better day for another.
And just your thoughtfulness can trigger new good actions.

The author Johan Falkberget writes: “Every time a person takes a step towards the light, something unheard of happens. New stars are lit. Help Stars. It will be easier to take the step next time. “

Then we all know so well the light and the dark forces. We carry both of us – and we constantly see them in games in the community and the world we are a part of. If the best in us is to win, it requires active action:

By contributing to the inclusion of everyone who wants to be a community.
By protesting against degrading speech.
By standing up for people, matters and values we set high.

This is how we strengthen our society. That is how we maintain the heart of society.

I want to highlight all those who make an effort we easily take for granted – but that help us to have a community of great confidence in each other:

You who are in service for Norway in other countries.
All health workers do their utmost to provide good and caring care.
All teachers each day go to their work with both thought, eye and heart for each student.
All service workers who strive for professional and friendly service.

Like many other occupational groups, you create an experience that most people do their best and want each other well – through countless daily human meetings in different arenas.

We also contribute to strengthening our society by engaging in what matters to us – so local communities and valuable cultural heritage are not lost.

It is about the thousands of women and men around the country who make sure that children and young people enjoy recreational activities – surrounded by friends and safe adults.

It is also about all the young people who create something in their homes – so both city and country are kept alive.

And it is about all those who contribute to conveying our cultural treasure. We must know it, cherish and bring it forward.

Thorough knowledge of both our own and others’ culture and religion, we can more easily recognize what we humans have in common – across inequality.

This legacy holds much that unites us – even if the expressions are different. I think that is what most of us are looking for. Because we will meet, we humans. We need each other.

We also need each other when the differences between us seem great. In meeting with others, we learn more about ourselves. We need to be burned on each other.

Norway is based on the ability to compromise. By discussing us with something we can gather about, we lay the foundation for good societies. We also see the importance of this ability in the world – not least when nations work together to protect nature and save the world. We compromise daily – in the family, in the schoolyard, at work and in politics.

Being able to live well together despite differences and disagreements is perhaps one of the most important things to preserve. Both in our close relations, in Norway and in the world.

We have good reason to be proud and grateful for everything we have. We see with some turmoil on developments in countries that are close to us. In the midst of this, Norway is still a country where we can express ourselves, believe, think – and most importantly: keep our freedom intact.

These animal-bought values are common property that everyone in our country should share in. We must together strengthen this foundation so that we will not lose ourselves and each other – but know that we are one people that we are one country.

This is the nation’s heart – as life here in our country assumes.

***

At the transition to a new year, we happily dwell on both joy, desire and hope. Many carry something unsettled. Whether it is in relation to other people or to something we have experienced.

Sometimes it is too difficult to reconcile and find peace. But when possible, reconciliation can have a redeeming power.

Imagine if we could all feel a little bit extra if we were able to lift some of our burdens. If we can manage to deal with ourselves and each other – where possible.

As adults, we have a special responsibility for the way we interact with each other. Children and young people learn from the adult.

English version with help from Google Translate.