King Harald V of Norway delivered his traditional New Year’s Eve Speech at 7.00 pm on Saturday, 31 December 2022 from the Royal Palace in Oslo.

The King’s Speech is broadcast on both radio and television.

Transcript (Norwegian)

Vi mennesker trenger å kjenne at vi kan gjøre noe for at livet skal være så godt som mulig – både for oss selv og for mennesker vi er glad i. 

Spesielt viktig er dette i urolige tider, når vi står overfor utfordringer det er vanskelig å gjøre noe med for hver og én av oss. Man kan lett kjenne seg maktesløs.  

Men nettopp da må vi løfte blikket for å få perspektiv. Og erkjenne at vi trenger hverandre. Det minner oss på at vi ikke er alene. Det styrker oss. Og det gir håp.

Årets budskap på Verdensdagen for psykisk helse var nettopp dette: Vi trenger hverandre – løft blikket! Det håper jeg vi også kan bære med oss inn i det nye året.

På en kveld som denne kjenner vi kanskje litt ekstra på at livene vi alle lever er svært forskjellige:

Mange har alt de trenger – og mer til. Andre sliter med å få hverdagen til å henge sammen, og er bekymret for framtiden. Noen er sammen med mange i kveld, andre er alene. Man kan også føle seg ensom midt i et selskap. Noen har mistet et kjært menneske dette året og strever med å finne veien videre.

Andre har opplevd gleden ved å bli flere. Noen feirer nyttår i Norge for første gang, mens andre markerer kvelden i utlandet. Mange er der de ønsker å være, mens andre savner og lengter. Uansett er vi et stort felleskap av mennesker som er knyttet sammen med usynlige bånd.

Vi har lagt bak oss et år med mye dramatikk – som vi fremdeles står midt oppi.

Med Russlands brutale krigføring i Ukraina har det kommet et nytt alvor inn over vår del av verden. Mange er urolige, både her i Norge og i vårt europeiske felleskap. Vi ser samtidig hvordan nordmenn bidrar både gjennom humanitært arbeid og på andre måter, for hjelpe mennesker i nød.

Dette gjør meg både stolt og glad.  

Over hele landet vårt har folk fått nye naboer. Flyktninger etablerer nå sine nye liv i Norge i håp om trygghet og trivsel – med god hjelp fra mange som ønsker at de skal finne seg til rette. 

Jeg håper at alle som får skape seg nye hjem i Norge vil oppleve den varmen og trygge havnen de ønsker for seg og sine kjære.

Vi som lever idag har vokst opp i en privilegert tidsalder der mye har gått riktig vei – både i verden og i Norge. I løpet av denne tiden har stadig flere mennesker kommet ut av ekstrem fattigdom, og det har blitt flere demokratier.

Vi har nærmest forventet at verden fortsatt skal gå framover. Dessverre kan vi ikke ta dette for gitt. Over store deler av verden ser vi nå at demokratiske friheter svekkes. Fattigdommen øker igjen. Flere er flyktninger på grunn av krig, konflikt og klima.

Og klimaet er nå det mest alvorlige. Vi må gjøre alt vi kan for å verne om jorda vår. Både for å beskytte menneskers hjem, og for å bevare den fantastiske naturen der alt levende henger sammen.

Dette er virkelig et område der vi trenger hverandre. For vi alle er like avhengig av jorda vår. Og klimaendringer stopper ikke ved landegrenser. Jeg har et inderlig håp om at vi nå vil klare å handle i tråd med alvoret i situasjonen.

I Norge har vi hatt en jevn velstandsøkning gjennom de siste tiårene.

Allikevel: I dag er mange urolige for framtiden. Jeg føler med alle som nå opplever nye belastninger – etter to tunge år med pandemi. Jeg håper på bedre tider for hver og én som sliter og er bekymret.

Det er en tid for å se hverandre nå.
Tenk om vi alle hver dag kunne spørre et menneske som kommer i vår vei: Hva kan jeg gjøre for deg?

Tenk hva det kunne føre til av gode opplevelser og øyeblikk! Det koster ingenting, bare litt hverdagsmot og ekstra omtanke.

Kanskje dette spørsmålet kunne være en lykt vi bærer med oss gjennom det nye året for å gi hverandre litt lys på mørke kvelder? I lengden er det rett og slett til beste for oss alle at alle har det best mulig.

Jeg vil sende en spesiell hilsen til våre unge i kveld.

Husk at hver og en av dere har noe helt unikt og verdifullt som bare er ditt, som bare er deg. Noe fint du kan bruke til beste for deg selv og de rundt deg.  

Og så er det ikke er noe sykt eller unormalt ved å ha det vondt i perioder, å være lei seg og føle at man ikke strekker til. Sånn er det for oss alle – gjennom hele livet.

Det er kanskje ekstra viktig å si dette i kveld – når det er krig i Europa, vanskeligere tider i Norge, og mennesker sliter: Både verdenshistorien, Norges-historien og enkeltmenneskers livshistorier er fulle av fortellinger om å falle – og å reise seg igjen. 

Dette er historiens og livets egen rytme.

Vi faller, og vi reiser oss. Igjen og igjen.

Men vi klarer det sjelden alene. Vi trenger hverandre.

Og vi må løfte blikket. Både ut av landet, i solidaritet med andre mennesker. Og i våre egne liv.

For å møte blikket til andre som trenger oss. Men også for å søke blikket til de som kan hjelpe når vi selv trenger det. Det er en styrke å klare å be om hjelp når vi har behov for det.

Kjære alle sammen,

Gjennom året som har gått har vi opplevd et nytt samhold i Vesten og Europa. På tvers av andre skillelinjer har vi klart å stå sammen i et verdi- og sikkerhetsfelleskap. Vår del av verden har erkjent at vi trenger hverandre. At vi er både sterkere og tryggere sammen. Det gir håp i den situasjonen vi står i nå, og for framtiden.

I Norge har vi også blitt minnet om folkestyret vårt og verdiene vi bygger samfunnet vårt på. Vi har blitt minnet på verdien av våre demokratiske friheter. Hva det betyr å kunne si det vi mener uten fare for eget liv. Å kunne tro på det vi vil. Og fremfor alt: Hvor godt det er å leve i et land med fred. 

Demokratiet vårt begynner her:

Med tilliten til at vi vil hverandre vel. At vi arbeider for et felles beste, som favner flest mulig. Og med evne til innlevelse i andre menneskers liv, som har det annerledes enn oss selv.

For å få til dette, må alle oppleve å bli lyttet til.

Jeg tror på det å snakke sammen. Å ta seg tid til å forsøke å forstå – og ta hverandre i beste mening. Det kan være slitsomt, men det er verdt innsatsen i lengden. På denne måten kan vi bevare og styrke det Norge vi har bygget sammen.

Og alle kan bidra:

Ved å erkjenne at vi trenger hverandre – både i verden og i hverdagen. Ved å løfte blikket. Og ved å spørre: Hva kan jeg gjøre for deg?

Jeg ønsker hver og én et riktig godt nytt år! 

English Translation

We humans need to know that we can do something to make life as good as possible – both for ourselves and for the people we love.

This is especially important in troubled times when we are faced with challenges that are difficult for each and every one of us to do anything about. One can easily feel powerless.

But precisely then we have to look up to gain perspective. And recognize that we need each other. It reminds us that we are not alone. It strengthens us. And that gives hope.

This year’s message on World Mental Health Day was precisely this: We need each other – look up! I hope we can also carry that with us into the new year.

On an evening like this, we may realize a little more than the lives we all live are very different:

Many have everything they need – and more. Others struggle to get their everyday life together and are worried about the future. Some are with many people tonight, others are alone. One can also feel lonely in the middle of a company. Some have lost a loved one this year and are struggling to find their way forward.

Others have experienced the joy of becoming more. Some celebrate the New Year in Norway for the first time, while others mark the evening abroad. Many are where they want to be, while others miss and yearn. In any case, we are a large community of people who are connected by invisible ties.

We have put behind us a year with a lot of drama – which we are still in the middle of.

With Russia’s brutal warfare in Ukraine, a new seriousness has come over our part of the world. Many are worried, both here in Norway and in our European community. At the same time, we see how Norwegians contribute both through humanitarian work and in other ways, to help people in need.

This makes me both proud and happy.

All over our country, people have new neighbours. Refugees are now establishing their new lives in Norway in the hope of safety and well-being – with good help from many who want them to settle in.

I hope that everyone who gets to create a new home in Norway will experience the warmth and safe haven they want for themselves and their loved ones.

We who are alive today have grown up in a privileged age where much has gone the right way – both in the world and in Norway. During this time, more and more people have come out of extreme poverty, and there have been more democracies.

We have almost expected the world to continue moving forward. Unfortunately, we cannot take this for granted. Over large parts of the world, we now see that democratic freedoms are being weakened. Poverty is increasing again. Several are refugees due to war, conflict and climate.

And the climate is now the most serious. We must do everything we can to protect our earth. Both to protect people’s homes, and to preserve the wonderful nature where all living things are connected.

This is truly an area where we need each other. Because we are all equally dependent on our earth. And climate change does not stop at national borders. I sincerely hope that we will now be able to act in line with the seriousness of the situation.

In Norway, we have had a steady increase in prosperity over the past decades.
Still: Today, many are worried about the future. I feel for everyone who is now experiencing new burdens – after two difficult years of the pandemic. I hope for better times for everyone who is struggling and worried.

There is a time to see each other now. Imagine if we could all ask a person who comes our way every day: What can I do for you?

Think what good experiences and moments that could lead to! It costs nothing, just a little everyday courage and extra care.

Perhaps this question could be a lantern we carry with us through the new year to give each other some light on dark evenings? In the long run, it is simply in the best interests of all of us that everyone has the best possible situation.

I want to send a special greeting to our young people tonight.

Remember that each one of you has something completely unique and valuable that is only yours, that is only you. Something nice that you can use for the good of yourself and those around you.

And then there is nothing sick or abnormal about being in pain for periods, being sad and feeling that you are not enough. That’s how it is for all of us – throughout our lives.

It is perhaps extra important to say this tonight – when there is war in Europe, more difficult times in Norway, and people are struggling: Both the history of the world, the history of Norway and the life stories of individuals are full of stories about falling – and getting up again.

This is the rhythm of history and life itself.

We fall, and we rise. Again and again.

But we rarely do it alone. We need each other.

And we must look up. Both out of the country, in solidarity with other people. And in our own lives.
To meet the gaze of others who need us. But also to seek the gaze of those who can help when we ourselves need it. It is a strength to be able to ask for help when we need it.

Dear everyone,

Over the past year, we have experienced a new unity in the West and Europe. Across other dividing lines, we have managed to stand together in a community of values and security. Our part of the world has recognized that we need each other. That we are both stronger and safer together. It gives hope in the situation we are in now, and for the future.

In Norway, we have also been reminded of our people’s government and the values on which we build our society. We have been reminded of the value of our democratic freedoms. What it means to be able to say what we mean without risking our own lives. To be able to believe in what we want. And above all: How good it is to live in a country of peace.

Our democracy begins here:

With the trust that we want each other well. That we work for a common good, which embraces as many people as possible. And with the ability to empathize with other people’s lives, who have it differently than ourselves.

To achieve this, everyone must experience being listened to.

I believe in talking together. To take time to try to understand – and take each other in the best sense. It can be tiring, but it’s worth the effort in the long run. In this way, we can preserve and strengthen the Norway we have built together.

And everyone can contribute:

By recognizing that we need each other – both in the world and in everyday life. By looking up. And by asking: What can I do for you?

I wish everyone a very happy new year!